Karantene tiden er over – lærdom
Var spent på hvordan myndighetene skulle følge opp min avslutting på 14 dagers karantene og jeg ble igjen imponert. Det kom en e-post om at observasjonstiden var avsluttet og at jeg kunne returnerer til mitt normale liv.
Litt vemodig er det også fordi jeg trivdes godt i mitt eget selskap. Jeg har i løpet av disse 14 dagene hatt tid til å reflektere over saker og ikke minst slappet masse av. Det nærmeste jeg kommer samtaler er de jeg har hatt via Teams med de hjemme eller når jeg bestiller mat i restauranten og selvsagt ved bruk av sosiale medier.
Men nå er disse 14 dagene over. Tror jeg har tilbragt rundt 280 timer på mine 20 kvm de siste 14 dagene. Så jeg har så absolutt fått valuta for hotelloppholdet.
Jeg har også hatt tid til å lese masse om japansk kultur og ikke minst lære meg å unngå noen typiske feller man kan gå i det daglige.
Nå skal jeg ikke drive med opplæring i japanske manerer, men nevner allikevel noen.
* Ikke drikk eller spis, mens du går ute.
Dette oppfattes som uhøflig. Man skal nyte maten på et egnet sted. Derimot å ha med medbrakt på lange togturer, er en selvfølge.
* Ikke stikk spisepinnene i risen og la de stå rett opp og ned.
Dette er et ritual som blir brukt i forbindelse med begravelser.
* Gi aldri tips
Gjør du dette må du regne med at du blir møtt ved utgangen og får overlevert pengene du glemte igjen på bordet.
* Ikke snakk i telefonen på toget
Stillhet er noe alle respekterer, og toget er ikke noe unntak. Så samtaler på telefonen skal ikke forekomme.
* Ikke undervurder visittkort.
Et visittkort er å anse som en forlengelse av deg som person i f.eks. jobb situasjon. Ta imot med begge hender, studer det godt og legg det ned i kortholderen. Legger du det i lomma blir det oppfattet som uhøflig.
* Snyte seg offentlig er uhøflig.
Oppsøk et toalett eller egnet sted hvis du må snyte deg.
* Man hilser som oftest ikke med et håndtrykk.
Å håndhilse er forbehold nå nære kontakter. Man skal bukke høflig.
* Klem er heller ikke populært.
Japanere er ikke slik vi er vant til hjemme og sørlige breddegrad. Man skal ikke ta på hverandre unødig.
* Man skal prøve å unngå konflikter.
Er du uenig i noe, er det viktig å være diplomatisk og ikke overbevisende.
* Skal du kaste papir mens du er ute og går?
Søppelkasser er manko i Japan. Man finner lite søppel på bakken og det normale er å ta med seg søppelet hjem.
Dette er bare et lite utdrag og jeg kunne fortsatt langt og lenge om dette temaet.
Jeg har også brukt mye av tiden til å skrive disse små reisebrevene. Små reiseskildringer som mange har satt pris på, også har jeg tatt drøye tusen bilder.
Min arbeidsdag starter i morgen kl. 08:30, og jeg er tilbake til hverdagen og det blir en ny opplevelse, jobbe i Japan.
Jeg har også flyttet og skal ikke klage på utsikten fra rommet. Kan leve med den.
Nå blir det en pause fra mine skriverier, men lover å komme tilbake når jeg får tid til å reise og har noe nytt å fortelle.
Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldingene, det har inspirert meg til å skrive noe hver dag og vært med å gjøre karantenetiden her i Japan til noe positivt. Veldig morsomt og hyggelig å skrive noe som gir masse respons.
Til slutt en søt historie fra restauranten på hotellet jeg bodde i disse 14 dagene.
Jeg fortalte at det var min siste kveld og at jeg skulle flytte i morgen. De hadde lagt merke til at jeg likte musikken de spilte og spesielt en låt med Patti Austin. Så det tok ikke lang tid, så kom den ut av høyttaleren, de bukket og takket. De er bare så herlige og søte.
Sayonara
Santi-san