Første arbeidsuke er over - store valg må avgjøres
at å jobbe i Japan er spennende og litt annerledes enn det vi kanskje er vant med i Norge. Jeg jobber riktignok i en militærbase der ingen avgjørelser blir tatt med mindre man har fått aksept fra øverste hold. Nå er ingen av disse mine sjefer så jeg slipper å forholde meg til dem, men jeg observerer hvordan det foregår. Uansett hvordan jeg vrir på det så er nok den største utfordringen språket selv om vi på en eller annen finurlig måte klarer vi å kommunisere og er som oftest veldig enige. Maten som serveres på basen er upåklagelig. Ikke alltid jeg vet hva jeg får servert siden alt står på japansk.
Reiseveien til jobben er på drøye 40 minutter og jeg er såpass heldig at jeg reiser mot trafikken så mitt tog er stort sett tomt, og det samme gjelder hjemover på ettermiddagen.
Fritiden på ukedagene er veldig begrenset siden jeg som oftest kommer til hotellet rundt kl. 18:15 og pga pandemien så stenger jo det meste kl. 20. Her om dagen ble vi litt forsinket på jobben slik at jeg ikke var tilbake før kl. 22, og når jeg vandret fra togstasjonen og hjem var det ikke en matbit å oppdrive. Heldigvis har hotellet en butikk som er åpen 24 timer og de har også noe varmmat. Så kveldene brukes til å slappe av og se en film på Netflix.
Dette med pandemien og stenging kl. 20 er noe de tar veldig seriøst. Riktignok så er dette bare en anbefaling fra myndighetene siden de ikke kan tvinge noen. Men nesten alle stiller opp og dette bunner nok i at staten betaler for noe av det tapte siden de må stenge tidligere. Jeg har ikke noe tall, men det er slik at de som velger å stenge helt mottar mere enn de som stenger fra kl. 20.
Nå har det seg slik at den gjennomsnittlige Japaner lei hele Covid-19 og de restriksjoner dette medfører. Japanerne er veldig sosiale og gjerne etter en lang arbeidsdag. Smittetallene er på vei oppover og det registreres rundt 1200 nye tilfeller pr. dag bare i Tokyo. Så mange lider av dette og det lite hjelp å få. Mange er ensomme i Japan og har ikke noe sosialt liv utenom jobben. Mange må også være hjemme til de er friske igjen siden det ikke er plass til alle på sykehuset eller at de rett og slett blir pålagt hjemmekontor. Medaljens bakside er dette resulterer i at selvmordstallene her i Japan øker raskere enn Covid-19 tallene. «Kun» 4900 mennesker har dødd av Covid-19, mens i hele 2020 var det 21.000 som tok selvmord. Riktignok skyldes ikke dette bare Covid-19 relaterte saker. Dette er en økning på 3,7% sammenlignet med 2019. Så det ligger mange mørke tall her.
Vaksine er også noe som blir diskutert i media. De fleste i Japan er i utgangspunktet imot all som heter vaksine og med denne Covid-19 vaksinen som tilsynelatende ikke beskytter deg for å smitte andre, men kun for å ikke bli selv syk, så sliter de fleste med å akseptere dette. Bare i Tokyo bor det over 38 millioner mennesker, og de har heller ikke startet med vaksinering. Planen er å starte i midten av februar. Dette gjelder helsepersonell og eldre. Øvrige skal ikke vaksineres før i mai.
Det ligger også litt politikk bak dette siden juli nærmer og de forestående OL lekene som også er en historie for seg selv.
Men hvilke personlige erfaringer har jeg gjort meg denne uken? Jeg kan ikke akkurat skryte av mitt japanske språk, men har lært meg noen gloser selv om det ikke alltid hjelper. Her om dagen var jeg innom min faste biff restaurant og skulle være flink å bestille biff med stekte poteter. Serveringsdamen nikket og bukket og jeg var strålende fornøyd med at det gikk så greit. Biffen kom, helt perfekt stekt, men ingen poteter, derimot en stor bolle med ris. Jeg lo litt for meg selv og sa, bedre lykke nesten gang Santi-san. Godt var det uansett.
Et annet viktig utfordring som må løses når man skal bo på hotell i tre måneder er dette med å vaske tøy. Jeg er overrasket over hvor billig Japan er, men vasking av tøy er svindyrt på hotellet. For å vaske et par sokker koster det rundt kr. 30.-. Går jeg derimot ned på shoppingsenteret som hotellet ligger på (fant det ut i går) så koster en 3-pakk med sokker kr. 50.- Dermed blir regnestykke ganske enkelt. Ulempen blir at jeg mest sannsynlig reiser hjem med 90 par møkkete sokker og truser i slutten av mars, og så mye plass har jeg ikke i skuffen hjemme. Som dere skjønner så er dette stor valg jeg må avklare her. Det samme gjelder for skjorter. 50 kroner for å vaske en skjorte så det gjenstår å se hva jeg finner av tilbud.
Til slutt en liten søt historie. Satt og spiste lunsj i dag og det kom en hyggelig japaner til meg og ville snakke. Han skjønte at jeg ikke kunne språket, men en av de som serverer kan litt og hun ble hentet. Det skulle vise seg at han har vært flere ganger i Norge for å se på nordlyset i Tromsø. Men det lå noe annet bak hans intensjon, litt flau spurte han pent om ikke min genser var til salgs. Jeg var så heldig og fikk være på jobb for radio P4 under OL i Nagano vinteren 1998. Jeg fikk i den anledningen en OL genser fra Dale. Det står OL 1998 Nagano på et lite merke i armen og denne hadde han lagt merke til. Jeg måtte pent si dessverre og han takket og bukket.
Nå er det søndag ettermiddag og straks mattid før jeg skal forberede en ny arbeidsuke.
Sayonara fra Tokyo