Mer tog

Takk for alle gratulasjoner i forbindelse med at jeg igjen ble bestefar. Og ja, det står bra til med datter og barnebarn. Er nok verre med bestemora som er helt på styr for å hilse på vidunderet.

Så var det Tokyo og meg.

Det er ikke til å legge skjul på at det er mye tog i Japan. Det går tog i alle retninger og punktligheten er på sekundet.

Transportsystemet i Tokyo består av over 150 linjer fordelt på t-bane, buss, tog etc., 48 operatører, 4000 km med skinner og opp mot 2000 stasjoner. I tillegg kommer Shinkansen som opererer sitt eget nett.

Selve t-banen utgjør 13 linjer og frakter rundt 9 millioner passajarer hver dag. Tar vi hele transportsystemet i stor Tokyo, så er det mer enn 41.000.000 mennesker som forflytter seg hver dag. Det riktige tallet er nok litt lavere siden noen har overgang mellom tog, buss og t-bane. Uansett, mye folk.

Sist jeg var her fikk jeg aldri muligheten til å oppleve de som stapper inn folk i togene slik at de ser ut om akvariefisker.

Disse kalles for Train Pusher og er et yrke med en årslønn på rundt kr 400.000.-.

Men dessverre så tviler jeg at jeg får oppleve disse tog pushere. Det er som sagt lite folk ute. Jeg bor ikke langt unna stasjonen og fra utsiden ser det veldig rolig ut.

Noe som er helt sikkert er at å ferdes rundt i transportsystemet uten å ha en app, er nesten umulig med mindre man skal ta samme tog hver dag. Jeg sjekket togtidene utenfor stasjonen i dag siden jeg skal ta toget på søndag, men jeg måtte bare gi opp siden alt sto på Japansk. Gikk inn på appen, og da løste alt seg.

En annen ting jeg må passe på er å finne riktig utgang. Jeg må sikte meg inn på utgang 27 i Ikebukuro. Det som er viktig er at jeg tar et tog som stopper på den riktige siden av stasjonen. Skulle jeg ta feil tog og havne i nærheten av utgang 1 vil det innebære en gåtur på drøye 20-25 minutter før jeg er på 27.

Her snakker vi ikke om Oslo S som man kan rusle gjennom på et par-tre minutter. Men hvem vet, kanskje en taxi på søndag kan være en mulighet. Jeg har jo lov til det på søndag.

Siden det er mye tog i Tokyo har det kanskje blitt mye bilder av disse, men transport er livsnerven i Tokyo. I dag er det heller ikke noe unntak.

YouTube er et utmerket sted å fordrive tiden med og tid er noe jeg har mye av. Så igjen ble det en gåtur og denne gang gikk turen til Ochanomizu station. Denne stasjonen skulle visstnok ha et flott punkt å ta bilde fra og det stemte. (dagens bilde).

Hadde ellers her om dagen en lengre nettprat med en fetter i Chile og han spurte om hvordan en japaner egentlig er. Mitt inntrykk er at en japaner er utrolig høflig og ryddig. Køkulturen er fantastisk, men det er kanskje den eneste måten å få ting til å flyte. De er veldig punktlige noe som er motsatsen av en latiner.

Klesstilen synes jeg er elegant på damene og herrene går som oftest i dress av alle varianter. Og akkurat det siste passer meg utmerket. Skjorte og slips burde vært obligatorisk på en arbeidsplass .

Tviler at en japaner en varm sommerdag går på kontoret i t-skjorte, kortbukse og sandaler.

En annen detalj jeg har lagt merke til på damene er hvor vakre øyne de har. Og øyner er kanskje det jeg ser mest av her nede. Øyner som skjuler seg bak en maske. Her finnes masker i alle varianter, fra den vanlige hvite til en fra et av de store motehusene.

Så vil man se mer enn bare øyne må man på restaurant. Her kan man se en japaner smile og le med venner når et bedre måltid skal inntas med øl eller vin til.

Det er tydelig at mat er viktig og mange spiser ute. Dette kan kanskje bero at det ikke er så dyrt å spise ute på de små japanske spisestedene, så har kanskje mange også begrensede muligheter til å lage mat hjemme. Leilighetene er ikke store.

De fleste restaurantene ligger heller ikke på gateplan i Tokyo. Man tar som oftest en heis opp noen etasjer, og der finner man spisestedene på rad og rekke.

Når jeg først er inne på mat så har noen etterlyst hva «nummer 9» på menyen ble. Dessverre så måtte jeg avbryte en tradisjon i går og spiste over gaten.

Av en eller annen grunn så var det mye folk på restauranten og jeg følte meg ikke komfortabelt med avstanden. Jeg skal holde 2 meter ifølge de restriksjoner jeg er underlagt under denne perioden.

Dermed ble det Indiskmat og det blir aldri feil.

Hva det blir i dag, gjenstår å se.