They use more paper for comics than for toilet paper

Litt rart og vemodig føles det her jeg sitter og skriver mitt siste reisebrev fra Japan i denne omgang. Tiden flyr når man er i et hyggelig selskap med gode og nye bekjentskaper. Det aller første reisebrevet skrev jeg den 3. januar og startet som følger. «Etter 9 mnd. venting kunne jeg endelig få reise litt igjen.» Siden da har det gått tre måneder og første kvartal av 2021 er unnagjort. Jeg har ikke tenkt å oppsummere mitt opphold siden jeg jobber med en oppdatering av min hjemmeside der alle reisebrevene blir lagt ut, men heller fokusere på noen nye erfaringer.

Kirsebærblomstringen nærmer seg slutten, festene i parkene har vært begrenset selv om det var full fart forrige helg. Litt merkelig å sitte i en park, nyte et glass champagne og se på trær som blomstrer. (Følte meg litt som Ferdinand under en "korkek och lukta på blommorna"). Det jeg observerte mest i parkene var hvor mange av oss som satt alene og beundret disse trærne. De fleste hadde med familien på piknik, men flere av oss satt alene. Jeg har tidligere skrevet om alle single og enslige damer i Japan, men denne gangen var det mange enslige menn som satt stirrende, fordypet i sine mobiler-/nettbrett og drev med en eller annen form for spill. Kanskje de ikke er så enslige allikevel?

Er nok mange som lever i en fantasiverden. Dere husker kanskje historien om Mats som var handikappet og døde i 2014. Han var veldig opptatt av fantasispill og skrev følgende: «Der inne spiller handikapet mitt ingen rolle. Mine lenker er brutt og jeg kan velge hvem jeg vil være. Der inne føler jeg meg normal». Ser jeg på cosplay kulturen her, så er det nok mange som lever i sin egen fantasiverden.

Tar jeg for meg statistikken anslår denne at en av tre menn i 2035 vil fortsatt være ugift og mest sannsynlig forbli det livet ut. Paradokset er at fram til 1980-tallet var trenden den motsatte, da giftet nesten alle seg.

Når det er sagt så er det viktig å skille på to ting. Det å være single og det å være enslig. Kan jo bruke meg med selv som et eksempel, Jeg enslig her i Japan og trives utmerket godt med det. Derimot er jeg ikke single siden jeg er gift. I Japan er nok det motsatte, mange single og kanskje ikke så mange enslige.

Skal jeg trekke frem noe negativt ved det å være enslig for min del, må det være det å spise middag om kvelden. Jeg har spist nærmere 90 middager elene på restaurant, men det har også sine fordeler. Jeg slipper diskusjonen om hvordan regningen skal deles, eller hvem som skal betale. Her der det bare å dra opp kortet, eller kanskje mer riktig, finne frem CASH som jeg skrev om sist.

Restriksjonene her i Japan har også blitt opphevet og livet er nesten tilbake til normalen hvis det finnes en normal. Smittetallene har stabilisert seg, selv om man forventer en liten økning den kommende perioden. Regjeringen er livredd for at pandemien skal blomstre opp for mye slik at det går utover OL som starter i juli. Fakkelstaffeten startet sist torsdag og ble mottatt med blandende følelser. Det var jubel, tårer, applaus langs veien, men også en del protester. Det er fortsatt mange som mener at OL burde vært avlyst spesielt når det er bestemt at ingen tilskuere fra det store utland slipper inn. Dette blir et merkelig OL. Begrepet som brukes om disse lekene er «Recovery Olympics», og det ligger mye prestisje rundt dette. Litt morsomt å tenke at forrige gang det ble arrangert OL i Japan var i 1998, og da var jeg her på jobb for Radio P4.

Nå som hjemreisen nærmer seg oppstår det et lite dilemma. Jeg har ikke for vane å kjøpe med gaver til de hjemme siden jeg normalt sett er mye på reise selv om denne turen er annerledes. Problemet er at det finnes så mye man gjerne skulle handlet, men jeg har heldigvis begrenset med plass i koffertene. Har måtte gå til anskaffelse av en ekstra koffert selv om jeg mener at jeg ikke har handlet stort. Det som faktisk tar mye plass, er alle munnbindene jeg har. Her på jobben mottar alle ansatte munnbind hver måned som skal dekke behovet for enn selv samt familien. Her om dagen fikk alle sju esker med munnbind og det gjaldt også meg. Jeg figurerer som ansatt på oversikten. Dette er andre gang jeg mottar esker med munnbind. Så her sitter jeg med 12 esker noe som utgjør 600 munnbind. Jeg bruker stort sett ikke mer enn et munnbind om dagen med mindre jeg har anlagt tre dagers skjegg. Skjegget gjør at munnbindet loer og da klør den som i hampen. Nå tror jeg at mange garantert reagerer på at jeg skriver kun et munnbind om dagen, men jeg har valgt å lære av «ekspertene» og bytter når man føler for det. Skal vi drikke kaffe henges munnbindet på det ene øret, eller så blir den plassert under haka eller lagt i jakkelommen. På restauranter kommer de gjerne med egne poser man skal pakke inn munnbindet mens man spiser. Her er vi mer påpasselig med spriting av hender når vi går inn noe sted enn å bytte munnbind. Måling av temperaturen før man går inn for å spise, er en selvfølge. Jeg føler at smittevernet blir ivaretatt på en streng måte, men samtidig på en naturlig måte for en japaner.

Til slutt i dette siste reisebrevet tar jeg med noen fakta om Japan sett med humoristiske øyne.

Viste du at det brukes mer papir på tegneserier enn på dopapir? Dette høres sikkert rart ut, men sannhetene er at mange toaletter også er bidé slik at de utsatte stedene spyles rent og dermed blir forbruket av toalett papir redusert.

Skal du søke jobb må du sette av god tid. Japanere er utrolig glad i papir. Her jeg jobber signeres det flere titalls papirer hver dag, som så føres inn på data før disse blir arkivert. Dermed blir det å søke jobb også en prøvelse. Søknaden skal være håndskrevet og det samme gjelder din CV. Du kan selv tenke deg å måtte skrive din CV for hånd uten å skrive noe feil. Skulle du være uheldig å skrive noe feil, er det bare å begynne på nytt.

Det dyrkes også vannmeloner i Japan. Disse er ikke runde med firekantende. Dette gjøres for at det skal være lettere å frakte og stable de opp.

Nærmere 24 billioner par med spisepinner brukes og kastes hvert år.

Ronald Mc Donald går under navnet Donald MC Donald. Dette skyldes at de sliter med å si bokstaven R noe som kompliserer å si Ronald.

Sushi spises over alt. Det som er morsomt å tenke på er at sushi med laks ble introdusert av Norge på 80 tallet.

Det finnes i gjennomsnitt flere riskokere i et japansk hjem enn stekeovner.

Da gjenstår det å takke for følge og håper at mine små reiseskildringer har inspirert deg til å besøke utrolige Japan.