Language is the key to success
Hva kommer det av at japanere generelt sett ikke snakker engelsk, eller gjør de egentlig det.
Jeg blir stadig vekk forundret over språkferdighetene til den gjennomsnittlige japaner. Ikke snakker de engelsk og prøver du deg på noen japanske gloser, kan du fort bli overrasket over hvor lite de forstår deg hvis du skulle legge trykket på feil et sted. Jeg oppfatter meg selv som en som forstår dårlige språk. Mine foreldre lærte seg aldri korrekt norsk, men lærte seg norsk med en særegen dialekt som ikke er stedbundet noe sted i Norge. For en som ikke har et trent øre, kan overraskelsen blir stor hvis du hører en samtale mellom to utlendinger som snakker norsk sammen. Du kan nesten ikke høre at de snakker norsk sammen, men å forstå hverandre klarer de uten problemer.
Jeg har selv ikke blitt noe kløpper på japansk foruten noen enkle gloser som kommer godt med i det daglige. Forstår nok mye mer, men dette kan også skyldes at jeg har en forventing om hva de spør om når jeg for eksempel er i butikken. De spør jo gjerne om jeg vil ha en pose. Dette spør de alle siden poser er noe som absolutt ikke er gratis, uavhengig om du kjøper dyrt eller billig. Så forventinger løser det meste. Men kommer det en lyd som jeg ikke har hørt før, da blir jeg usikker siden det fort kan bety det totalt motsatte.
Men hvorfor snakker eller nekter en japaner å snakke engelsk. Her må vi igjen grave litt i den japanske kulturen. Årsaken kan være så enkelt som at de er redde for å ikke strekke til, eller vise overfor noen at de ikke behersker det engelske språket bra nok og bli dømt som dårlige i det å snakke engelsk. Så selv om engelskkunnskapene gir dem stor status ute i arbeidslivet. er de allikevel hardnakket dårlige til å lære selv om det selvsagt finnes unntak.
Jeg kom over en undersøkelse fra 2019 Japan havner helt nede på en 53. plass i hvordan engelskkunnskapene er rundt om i verden. Japan havnet faktisk helt ned i «low proficiency»-båndet.
At Japan havner så langt ned blant de asiatiske og vel utviklede land, dette til tross for en konstant endring av det engelske læreplanen i skolene om at engelskspråklige ferdigheter er nødvendig for å konkurrere om de gode jobbene, er resultatet meget forunderlig. Studier i nyere tid anslår at mindre enn 30 prosent av japanerne over en viss alder snakker engelsk. Omtrent 8 prosent av disse snakker ikke flytende engelsk og dette tallet kan være så lavt som 2 prosent. Dette er noe jeg også legger meg til når jeg er på restaurant, noe jeg er hver dag. Det dukkert det stadig vekk opp noen som snakker veldig bra engelsk. Årsaken til at disse snakker så bra engelsk er fordi de enten er fra Vietnam, Filippinene eller China.
Unnlatelsen av å lære engelsk er spesielt uventet siden det engelske språket gir store privilegier i Japan. Utallige reklame og annonser på TV er faktisk på engelsk. Store bedrifter her i Japan som Rakuten, den japanske konkurrenten til Amazon, legger enorm mye vekt på engelskkunnskaper, helt uavhengig om engelsk er nødvendig for en ansatts rolle eller ikke.
Eikaiwa-programmer (engelsk samtale) kjøres også daglig på TV. Selvsagt er sosiale medier med sine videoer av japanske-amerikanske barn som snakker engelsk, med på å dyrke titusenvis av nye Instagram følger hele tiden.
Til tross for alt dette og mye mer, møter de seg selv i døren gang på gang. Det finnes selvsagt masse bøker som tar for seg det japanske språket, siden det også her renner over av klager fra de eldre på den yngre generasjonen om hvor dårlige de er i det japanske språket.
Mange av disse bøkene handler gjerne om hvordan man snakker høflig og vakker japansk.
Dermed blir Japanere fanget mellom en tro på viktigheten av det japanske språket og i en verden der engelsk gir økonomiske privilegier og statusassosiasjoner.
Befolkningsveksten og en uunngåelig fremtidig tilstrømning av utenlandske arbeidere, kolliderer også med en stolt nasjonal identitet og ikke minst noen kulturelle hindringer for å lære seg engelsk. Dermed er veien litt lenger for en god og økonomisk uavhengighet om ikke en uunngåelig fremtid, med et engelsktalende Japan.
Men hvordan er min hverdag oppi dette. For å være helt ærlig, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Google translate. Jeg lurer ofte på hvor mange ganger den har hjulpet oss til å bli enige om hva som egentlig er problemet som de ønsker en forklaring på. Jeg jobber både med piloter og systemoperatører, og selvsagt er det stor forskjell i nivået på disse to enhetene. Jeg nevnte for noen reisebrev siden at vi bruker lunsjen til en gjensidig opplæring av språk. De liker at jeg gir dem utfordringer og gjerne at jeg skriver setninger som de skal pugge, lese høyt og selvsagt lære seg hva det betyr. Jeg klarer ikke å la være i finne setninger der bokstaven R er fremtredende. Eller finne setninger der samme ordet går igjen, men har en litt annen betydning som for eksempel, The soldier decided to desert his dessert in the desert.
En ting skal jeg ikke ta fra dem. De er ivrige og utrolige lærevillige. De snakker i dag mer og mer engelsk. Det jeg da ofte lurer på er, har de en utrolig god lærer, er årsaken at vi har krysset en barriere der de ikke er flaue for å gi et inntrykk at de er dårlige i engelsk eller kan de mer engelsk enn de gir utrykk for? Jeg velger bort det siste og holde en knapp på de to første alternativene.