Sakura har meldt sin ankomst, og endelig en hvit søndag

Månedsskiftet mars april er for mange japanere noe veldig hellig. Sakura eller kirsebærblomstringen på norsk er like rundt hjørnet. Da jeg fortalte hjemme at jeg skulle til Japan og at min planlagte retur var i slutten av mars, var det mange som sa, håper du rekker å få med deg kirsebærblomstringen. Dette er uten tvil et av årets høydepunkter. Det sies at disse trærne står fulle av blomster i parker overalt i det 3000 kilometer lange landet. Piknikfest under trærne eller «hanami» som er navnet på denne festen er også veldig vanlig. Noen steder arrangeres disse hanami festene også på kveldstid, slik at de som jobber på dagtid også får tatt del i feiringen. Det er gjerne på disse kvelds eller helgefester at de slipper opp papirlanterner i hopetall som lyser opp himmelen. Jeg tipper at uansett om det blir dag eller kveld for min del, så blir garantert moro og ikke minst interessant å få oppleve dette på nært hold. En stor japansk folkefest.

Selve ordet Hanami betyr å se på blomster og stammer fra ordet «hana» betyr blomst.

Men hvorfor har denne blomstringen av kirsebærtrærne en så spesiell betydning for japanerne? Årsaken er ganske enkel siden rundt 90 millioner av de 128 millioner som bor i Japan er buddhister. Et av de grunnleggende ideer i buddhismen er at livet er forgjengelig, så denne kirsebærblomstringen er et symbol på nettopp dette. Denne tiden skal gi dem muligheten til å reflektere over naturen og livet i alminnelighet. Ikke så rart at japanere er livsnytere ved siden av å jobbe 10 timer i døgnet.

Legger vi derimot buddhismen til siden så har denne perioden også et annet symbol. Det er begynnelsen på en ny start da både det japanske skole og finansåret begynner den 1. april.

Og selvsagt, det er ikke til å komme unna med at dette også har en kommersiell betydning. Butikker pyntes opp med plastversjoner av disse vakre blomstene. Jeg har allerede lagt merke til dette mange steder og det minner meg litt om hvordan butikker pynter opp til jul i Norge. Nisser er selvsagt byttet ut med blomster, men dekorasjonene er mange. På TV har værmeldingen dedikert Sakura tid til å fortelle om status og når de forventer at blomstringen skal starte. I bilen fredag morgen kunne nyhetene (ja bilen har TV) fortelle at i min region ville blomstringen starte mot helgen 18. mars rundt lunsjtider. Men som mine kollegaer sier, de pleier å bomme med noen dager. Nå er jo Japan som jeg skrev 3000 km lang og enkelte steder som Okinawa, en øy ut i østkinahavet, der startet blomstringen allerede i slutten av januar. Sakura skal normalt sett her i Tokyo regionen starte i slutten av mars, men den er visst i år, 14 dager tidligere i år enn normalt.

Dessverre så har også dette en bakside. P.g.a. Covid-19 er mange av de store parker stengt for nettopp å unngå store folkeansamlinger, men skjenner jeg Japanere rett så finner de nok en løsning på dette. Det er ikke bare i parkene disse trærne befinner seg i. Her jeg jobber er selve inngangen inn til militærbasen full opp med kirsebærtrær, så mest sannsynlig vil jeg se dette to ganger om dagen om ikke lenge.

Jeg kunne nå fortsatt videre med å skrive om hvordan de også feirer plommetrærne når de blomstrer, men det får kanskje bli en annen gang. Er stort sett de eldre som feirer plommetrærne og det foregår i mere rolige former.

Så da gjenstår det å se om de treffer med sine prognoser, og jeg skal være klar med mitt kamera.                          

Torsdag 11. mars ble også en spesiell dag. Det var på dagen, 10 år siden det store jordskjelvet her i Japan. Over hele landet ble dette markert med lange tv sendinger samt et minutts stilhet i respekt for de over 15 tusen som mistet livet og de mange tusen som fortsatt er savnet.  Markeringen her på militærbasen ble også spesiell på flere måter siden Google transelate hadde en dårlig dag på jobb. Mine japanske kollegaer har hver morgen noe på lur og da gjerne noen nye gloser eller setninger de har lært seg på engelsk. Denne dagen ville de fortelle meg at kl. 14:46 så skulle vi ha et minutts stillhet på for å vise respekt.

Jeg måtte bare sluke min latter så godt jeg kunne noe de også skjønte etter at de hadde sagt:

«Today at 14:46 we will have one minute «SHUT UP»». Da måtte jeg pent forklare at det i denne sammenhengen er det mer korrekt å si, one-minute silence.

Vi kan jo ikke klandre Google, den gjør bare det den har blitt lært opp til, så de lo godt når de skjønte at den hadde tatt litt hardt i. Det ble en veldig god historie og en god start på denne triste dagen for mange her i Japan. Det ble også en flott markering her inne på militærbasen. Dessverre er det fotoforbud her, men minnene har jeg tatt vare på i langtidshukommelsen.

Så var det dette med den hvite søndagen. 

Tipper at noen tenker at nå skal han latineren ikke ta seg et glass vin på en søndag, men faktisk så er en hvit søndag noe helt annet her i Japan. For å forklare litt må vi skru tiden tilbake en måned, 14. februar da St. Valentines ble feiret. Jeg skrev den gang om alle jentene som vandret rundt med disse små rosaeskene med sjokolade pent innpakket og klare til å få en ny eier.

Tradisjonen her i Japan er at på St. Valentines dagen er det damene som gir gutta en gave i form av sjokolade til en som de er opptatt av og gjerne vil ha mere oppmerksomhet i fra. Gutta skal denne dagen ikke gi noe til damene selv om det er vanlig at hvis de er i et forhold, så kjøper gutta en oppmerksomhet til damene. Jeg så flere damer bære rundt på Louis Vuitton poser sammen med sin utkårede. Derimot den 14. mars, er det gutta sin tur til å gjengjelde gaven fra damene. Dette vil si at hvis gutta har lyst til å gå videre og gjengjelde oppmerksomheten fra 14. februar, er 14. mars det rette tidspunktet. Er nok mange damer som venter i spenning.

Denne dagen kalles for «white day» (gutta gir bort en hvit eske med sjokolade).

Er litt rart å se gutta handle inn sjokolade som er pent pakket inn i hvite esker som de bærer rundt i flotte små papirposer, klare for å bli gitt til sin utkårede. Selvsagt er butikkene dekorert og det handles i stor skala. Dermed er det litt uheldig at Sakura, kirsebærblomstringen er tidlig ute siden man skal dekorere for denne 14. mars dagen også. Nå er jeg ikke noe typisk tradisjonsmenneske, men innrømmer å ha blitt litt fasinert over tankegangen til en japaner. Måten de behandler sine medmennesker på og ikke minst optimismen som lyser lang vei. Her er det ingen som tar ting som en selvfølge.