Jeg har aldri hørt en hest synge en sang
Er rart hvor fort uken egentlig går. Har på følelsen at det ikke er lenge siden jeg satt i karantene og skrev daglige reisebrev. Er nå over halvveis i mitt opphold og opplevelsene står fortsatt i kø. Jeg skriver fortsatt mine reisebrev, men nå kun en gang i uken. Denne uken er ingen unntak, men heller et brev med en liten vri. Jeg har tenkt å starte med slutten av overskriften denne gangen.
Noen timer etter at jeg la ut forrige reisebrev så ble Tokyo rammet at et jordskjelv. Denne ble målt til styrke 7.1 og når man bor i 32. etasje så merkes dette veldig godt. Jeg hadde allerede lagt meg da jeg merket at det var en merkelig bevegelse i rommet samt at et halvfullt rødvinsglass begynte å vandre langs bordet. Det gikk noen sekunder før jeg forsto hva som var i ferd med å skje og jeg spratt opp av sengen, puttet min bærbare PC samt pass i sekken og var egentlig klar for å rømme hvis det skulle bli nødvendig. Jeg så jo også for meg å springe ned 32 etasjer noe som ikke var så fristende. Man vet jo aldri utfallet, men dette var min umiddelbare reaksjon. Tiden føltes som om den sto stille og at skjelvet varte i flere minutter.
Det skulle allikevel ikke gå lang tid før det kom beskjed over radioanlegget på rommet om at vi er midt i et jordskjelv, men at vi er trygge på dette jordskjelvsikre hotellet. Dette ble annonsert på flere språk og var veldig informativt.
Det som nå skjer, er så typisk Japan og det skal man kanskje bøye av seg hatten for. Etter at skjelvet hadde gitt seg, så beklaget hotellet igjen over radioanlegget de ulemper dette har medført oss og at de samtidig håpet at denne opplevelsen ikke gir oss et dårlig inntrykk av vårt opphold i Japan. Japanere er jo bare så høflige og herlige mennesker. Noe annet som også er litt forunderlig er at ingen i Norge fikk med seg dette, ingen spurte noen ting og jeg fant jeg heller ikke noe om dette i avisene. Derimot så tok det ikke mange minuttene etter at skjelvet hadde gitt seg, så plinget det inn en Whatsapp melding fra min fetter i Chile og lurte på om det hadde gått bra med meg.
I Chile er man også vant til at det skjelver iblant og mange har en egen app som varsler når det skjelver, så dette hadde de fått med seg. Jeg har også en app på min telefon og har måttet justere ned varslingene for det er mye jordskjelv rundt om i verden og spesielt på denne siden av kloden. Jeg er selv oppvokst i Chile med små jordskjelv gjerne med en styrke på 5-6. og husker også godt at vi som regel løp og stilte oss opp under døråpningen i huset når det kom et skjelv. Døråpningene er forsterket til nettopp dette.
Men her i Japan så sprang jeg ikke, jeg gikk rolig mot døren, lukket denne opp mens skjelvet pågikk for å se hva andre gjorde. Der traff jeg flere som bare løftet på skuldrene, ristet lett på hodet og bare lukket døren igjen. Så der satt jeg, lysvåken og sendte en melding hjem at nå kunne jeg krysse av enda et punkt på min to-do-liste her i Japan. Det gikk forresten bra med rødvinsglasset og ikke noe søl på teppet. En Cola flaske jeg hadde på skrivebordet flyttet seg rundt 40 cm, før den datt på gulvet sammen med noen andre småting.
Våren har så absolutt kommet hit til Tokyo og vi har hatt flere dager med temperaturer opp mot 20 grader på dagen. Denne temperaturen er helt nydelig og bidrar til at jeg er mye ute. Jeg har hjemme som mål å klare 3000 skritt om dagen noe som har vist seg å være vanskelig i Tokyo. Jeg går utrolig mye på jakt etter nye fotomotiver på fritiden, men også mye på jobben, slik at min grense på 3000 skritt blir sprengt på kort tid. Dette er veldig bra siden jeg har som mål om å gå ned noen kilo under mitt opphold. Jeg er absolutt på god vei.
Shopping har det blitt lite av, men har så absolutt funnet en del interessante butikker. Fant en fotobutikk som strekker seg over 7 etasjer. En hel etasje er viet til bagger og sekker, og for en som elsker bagger og sekker er jo dette rene himmelen. Bør jeg også nevne de utallige elektronikkbutikker som er større enn de største shoppingsenter hjemme i Norge. Godt jeg har tid igjen til å shoppe litt.
Så var det dette med folkemusikk og hesten. Har tidligere skrevet om 80 talls musikken som jeg setter stor pris på, derfor er jeg spent på denne helgen. Søndag skal jeg på et arrangement i en av parkene her i Tokyo der Japans beste Modern Talking cover band skal ha en opptreden.
Når jeg først er inne på musikk så elsker jo folk her i Japan karaoke. Selve ordet karaoke stammer fra «kara» som betyr tom eller tomrom og «oke» som betyr orkester. Så direkte oversatt blir det «tomt orkester». Karaoke er veldig stort her og det er tydelig at japanere ikke eier hemminger og lever ut sine drømmer på disse karaokebarene. Her kan du leie deg et eget karaokerom der du og din bedre halvdel kan synge for hverandre eller rett og slett ha en kveld på byen med venner. Jeg har observert vennegjenger, forelskede par og til og med folk med sine veskehunder på vei inn i karaokebarene. Karaoke maskinen stammer fra Japan, og oppfinneren Daisuke Inoue som selv er en trommeslager, tilsynelatende umusikalsk og tonedøv kom på ideen tidlig på 70 taller at en maskin like gjerne kunne gjøre jobben som hans band skulle gjøre. Hans band slet med å følge hans toneleie når han sang. Det hører med til historien at han ble degradert som trommeslager og satt inn i rollen om markedsansvarlig for å skaffe jobber, og da kom han på denne ideen.
Men så var denne konserten på søndag da. Jeg er virkelig spent på hvordan «Modern Talking Japanese Version» låter eller om det bare er en dårlig karaokeversjon.
Men jeg velger å tro at dette er veldig proft og at 80 talls følelsen vil dukke opp. Tipper at folk tar på seg 80 talls antrekk og at de også har med seg sine hunder i parken. Så hvem vet, kanskje det dukker opp en hest også.
«All musikk er folkemusikk. Jeg har aldri hørt noen hest synge noen sang», skal Louis Armstrong en gang ha sagt. Nå kan man selvfølgelig pirke i dette argumentet og påpeke at det så visst finnes sang i dyreriket, selv om hesten nok ikke er blant dens fremste utøvere.