Ketsjup effekten
Faren med å skrive som mye som jeg gjør er at det kan fort blir en liten fare for å gjenta seg selv, men samtidig er det enkelte saker som aldri kan sies for mye. Men hva har skjedd den siste uken? Jeg har endelig fått besøkt Tokyo Sky Tree. Et tårn som raver hele 450 meter over bakken som gir en fantastisk utsikt over store deler av Tokyo. P.g.a. Covid-19 så er turismen her lik null, og det er i grunn veldig behagelig for meg, men trist for japanerne. Ikke noe kø for å kjøpe billett og jeg hadde heisen for meg selv. Prisen for å komme inn er i en prisklasse som kanskje mange Japan ikke vil bruke sine penger på. En familie på tre stk. kan fort ryke på en tusenlapp og det er mye penger her. Men jeg fikk krysset av enda en skybar på min liste, så synes selv at pengene var verdt inngangen for å oppleve dette. Er ikke noe jeg skal gjøre hver helg, men en kveldstur blir det helt sikkert en annen gang.
Når jeg først nevner ordet penger, så var det en av dere som sendte meg en melding og lurte på dette med lønninger her i Japan. Å finne ut av dette var ikke så enkelt, men heldigvis så ble det snakk om dette her om dagen og da fikk jeg et innblikk i lønnssystemet. Jeg skal ta for meg en ganske nyutdannet økonom som ikke har noe særlig arbeidserfaring, men til gjengjeld snakker bra engelsk. Vedkommende sitter igjen når alle skatter, forsikringer og avgifter er betalt med ca. kr. 20.000.- Av dette så skal han selvsagt betale husleie. Dette utgjør for han kr 6000.- inklusive strøm, vann og internett. Dette er en liten leilighet på 32 kvm, med eget soverom, kjøkken og bad. Videre så prøver han å lage mat hjemme, men det blir ofte en matbit ute 2 ganger i uken. Med litt hygge til maten utgjør dette ca. kr. 2000.- Nyutdannet som han er, kommer avdraget på studielånet på Kr. 2000.-. Han har også som mål å spare kr. 5000.- pr måned til egen bolig. Da blir resultatet et lite overskudd på 5000 kr som er rene «lommepenger som skal gå til mat og andre personlige utgifter. Hans foreldre bor utenfor Tokyo så noen hundrelapper til tog de gangene han velger å besøke de må også beregnes. Det er et faktum at en Japaner bor lenge hjemme før de flytter ut, og dette minner meg litt om en sydlandsk mentalitet. Men min opplevelse så langt er at Japan ikke er så dyrt som jeg trodde. Jeg er flink til å ikke gå på typiske turistrestauranter for da blir selvsagt kostnadene noe helt annet. Spiser jeg middag her på jobben koster det meg drøye 50 kr.- og ute på restaurant der jeg bor 150 kr.-. Jeg har valgt det siste. Synes det er deilig å komme meg hjem etter 9 timer på jobb.
Jeg har også fått feiret Japans nasjonaldag som i seg selv var en opplevelse. Når man er i et land med masse tradisjoner så har man noen forventinger til hvordan denne dagen kan bli. Her i Japan er denne dagen som for de fleste andre land en helligdag. Solen varmet godt og jeg hadde bestemt meg for å ta meg en tur til et nytt fotosted og innta noe mat i sentrum senere på dagen. Jeg valgte å være høflig og tok på med en penbukse, skjorte, genser og pensko. Dette skulle vise seg å være litt skivebom. Ikke noe farlig fordi en japaner ofte går pent kledd, men det var nesten ingen som hadde pyntet seg slik jeg trodde. Dagen bar heller preg av en vanlig fridag, med masse folk ute. Jeg har sikkert sagt det før, men alle prøver å leve så normalt som mulig, man tar selvsagt hensyn og munnbind er ikke noe nytt her. Det var mye folk i butikkene og lange køer for å komme inn på spisestedene. Tar man en titt på smittetallene her pr. i dag så har Japan hatt 410.000 tilfeller, 6.700 har mistet livet og har pr i dag rundt 28.000 aktive tilfeller. Det bor 127 millioner dermed blir dødelighets raten på 53 mennesker pr. en million. Riktignok har de stengt grensene og de har veldig bra kontroll på de som er i karantene. Det eneste jeg merker det på er at spisestedene stenger kl. 20 med siste bestilling kl. 19. Men for å oppsummere min opplevelse at nasjonaldagen, 18.000 skritt med pensko, et fantastisk bilde og et gnagsår, så livet er hardt.
Jeg skrev om Catch-22 for en liten stund siden og den tilstanden har nå gått over til ketsjup-effekten. Det er mange ledd man skal igjennom for å gjennomføre noe, og det blir mye venting. Saken er at det plutselig kan komme en den ordre på at nå er tillatelsen i orden og da skal ting skje helst i går.
Det blir som å trykke på en ketsjupflaske uten å vite hvor hardt man skal klemme. Men håper det skal komme litt, men så du trykker du kanskje litt ekstra for å få fortgang, og da kommer det som regel ganske mye ut. Da blir det mye armer og ben for å rydde opp.
Glemte jeg å nevne dagen før dagen?
14. feb. er jo Valentines og er det noe japanerne elsker, så er det tydeligvis dette. Jeg ser mange jenter som håpefulle ser på de fine hjerteformede sjokoladeeskene i butikkene, men samtidig så vet jeg at det ligger noe mere enn bare drøm bak det. Det er sikkert mange som tenker: «Tenk om jeg får en slik i morgen».
Det er mange single her i Japan, så mange ender nok med å kjøpe seg en eske selv. For lykke kan jo kjøpes for penger, i hvert fall denne ene dagen.