Gode nyheter

Siden det er 8 timer tidsforskjell mellom Norge og Japan, bruker jeg som oftest den tiden dere sover hjemme til å skrive ned dagens reisebrev. Det er ikke til å nekte for at ingen dager av like og enkelte dager går inn i historien som minnerike dager mens andre som en helt vanlig dag.

For meg blir 13. januar en minnerik dag.

Når man er heldig å ha en jobb som tillater deg å ha verden som arbeidsplass, er det enkelte saker man må forsake hjemme. Det er ikke alltid man rekker en bursdag, ikke alltid man kan være med på den aktuelle grillfesten eller kanskje nettopp nyte en fantastisk sommer i Norge mens man sitter på andre siden av jorda. Uansett så vil jeg ikke bytte det med noen.

Så for min del så ble dagen i går en dag full av forventinger og gleder. JEG BLE BESTEFAR (igjen).

Isabel, min eldste datter fikk en sønn. Jeg har hele tiden vært forberedt på at han ville bli født mens jeg er på reise.

Men i disse Covid-19 restriksjoner med ikke besøk hit, eller besøk der, holde kontroll på hvor mange man har hatt besøkt den siste uken osv, så må jeg heldigvis si at sosiale medier fungerer veldig fint også fra andre siden av jorda. Og selv om avstanden er stor, føles det utrolig nærme nok.

Det hele startet med en melding fra kona at nå skjer det. Resten er historie.

Så i dag blir reisebrevet slik den er siden alle opplevelsene her borte havner i dag litt i skyggen av det å bli bestefar igjen. Det ble en liten feiring i går, og restauranten spanderte en «irish coffee» på meg når jeg fortalte hva som hadde skjedd hjemme.

Ha en fin dag så kommer jeg sterkere tilbake i morgen.