Gnagsår og en liten krangel i Tokyo

Det er utrolig hvor fort tiden går og det føles litt vemodig også. Jeg begynner å trives på mine drøye 20 kvm. og CNN som eneste internasjonale kanal.

Blir rart å måtte snakke med noen eller kanskje hilse på noen. Det er dette som kanskje er det beste med Covid-19, man slipper å forholde seg til så mye mennesker .

Når jeg vandrer på mine lufteturer så er det ikke til å nekte for at jeg titter langt innover butikkene. Jeg holder meg utenfor, men går gjerne frem for å måle temperaturen. Har også funnet noen megastore fotobutikker som jeg gjerne skulle vært innom, men det får bli en annen gang.

Men det er noe annet som fanget opp min interesse og det er musikk valget som de forskjellige butikkene spiller. Jeg stusset litt på valgene så jeg måtte sjekke det opp. Variasjonen er så stor, og det varierer også mye fra butikk til butikk.

Det er mye «Casio» musikk og det viser seg at kvaliteten gjenspeiler hvilken prisklasse butikken tilhører. Høres musikken billig ut så er butikken billig og det motsatte hvis musikken høres bra ut. Et annet viktig moment er musikk valget som blir gjort rundt lunsjtider

Musikken har gjerne et helt annet tempo og det er for å få folk til å handle raskt siden det er mange som skal ha noe i lunsjen.

Motsatsen til det jeg skriver over er diamantbutikken rundt hjørnet ved mitt hotell, der spiller de klassiskmusikk hele dagen og har en helt annet atmosfære. De har gjerne en høyttaler på utsiden av butikken for å formidle sitt budskap.

Eller så har solen kommet tilbake og jeg måtte også bytte jakke. 10 varmegrader i skyggen, da blir det veldig behagelig i solen. Solbrillene var igjen på plass. Når det gjelder briller så spurte jeg de som jobber på restauranten om de hadde noe tips mot dugg når man har på maske.

De selger et antiduggmiddel som visstnok fungerer. Jeg ser ingen japaner med dugg på brillene så et lite triks i ludo har de nok. Men det har gått bra enn så lenge.

Så var det dette gnagsåret som heldigvis ikke utvikla seg videre. Det blir litt vandring og pensko er ikke akkurat laget for å vandre langt og lenge. Men det er ikke disse som forårsaker gnagsår, problemet oppstår bak øra pga strikken til munnbindet. Jeg er ikke vant eller har lang erfaring med å gå med munnbind, men i dag så var den litt vrang. Jeg banna og var ganske sur på den helv …. munnbindet og det endte med at jeg tok på et stoffmunnbind og slengte den andre langt ned i søpla. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli uvenner med noen i Japan, men i dag så skjedde det.

Jeg må ellers si at jeg er imponert over bruken her nede. Alle har på munnbind, til og med barn. Her skal de ha det inn med morsmelken. Det er også rart hvor fort man venner seg til det. Møtte en som var på vei i motsatt retning av meg uten munnbind, jeg tok første vei til høyre og unngikk han.

Det var en spesiell opplevelse.

Nå skal jeg sjekke videre og finne et nytt sted å bo. Jeg skal flytte nærmere air-basen der jeg skal jobbe for å spare litt reisetid om morgenen. Fikk akkurat en e-post om at mitt klesskap, skrivebord og sykkel venter på meg.

Nå begynner det virkelig å nærme seg det jeg egentlig skal gjøre her nede.

Det ble forresten en rød pizza i går. Den er rød fordi den inneholder masse tilbehør, men ikke noe ost. I dag tror jeg neste på menyen er kjøtt.