On my way home very soon
I dag er det litt over 1600 timer siden jeg dro fra Norge. 67 netter på samme hotell og rom under hele perioden har det også blitt. Fant ut at det var en praktisk løsning på flere måter. Kort vei til tog og t-bane, restauranter i fleng like rundt hjørnet, men ikke minst et hyggelig hotell. Hyggelig fordi det er ingen som plager deg på noen måte. Resepsjonen ligger i tredje etasje, så når jeg tar heisen opp på rommet slipper jeg å forholde deg til resepsjonen. Selvsagt har jeg vært innom for å hente meg en ny paraply eller når jeg skulle gjøre opp rommet siden jeg valgte å reservere rommet for to uker av gangen. Skulle jeg bli lei hotellet, kunne jeg bare pakke sammen etter to uker. Jeg valgte også å kun ha rengjøring hver tredje dag. Nytt sengetøy og nye håndklær brettet som svaner eller elefanter på senga hver dag, er ikke moro flere uker på rad. Et ønske jeg har jeg til neste tur, en mykere seng. Så det er mulig at jeg neste gang velger et annet hotell eller kanskje går jeg for det jeg har mest lyst til, å leie meg en leilighet. Det frister selv om det selvsagt har sine bakdeler. Er veldig behagelig å bo på hotell.
Denne perioden i Japan har også vært annerledes enn perioden vinteren 2021. Pandemien er fortsatt her og selv om vi lever som normalt, er det enkelte restriksjoner. Jeg har nevnt flere ganger munnbind som vi blir oppfordret til å bruke der det ikke er mulig å holde avstand. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei, men samtidig så føler jeg meg litt naken hvis jeg vandrer rundt uten. Snakk om at vi er vanedyr. Regntiden er over og de behagelige temperaturene på rundt 30 grader med høy luftfuktighet passer meg utmerket. Det er utrolig herlig å kunne ta på seg shorts og legge bort penskoene til fordel for noe mye lettere. Japanere vandrer rundt med sine solparaplyer, håndvifter, jakker med innlagte vifter og de bærer alltid et lite håndkle med seg enten i hånden eller rundt halsen. Det virker som om japanere svetter fort på panna, og det er her dette lille håndkleet kommer til sin rett. Sikkert veldig praktisk, men ser også litt komisk ut. Skulle tro at alle kom rett ut fra et treningsstudio.
Etter også å ha spist ute på restaurant hver dag i over 60 dager, kjenner jeg lysten på noe så enkelt som to Circle K wiener i brød til 30 kroner. Det høres kanskje rart ut, men det er mulig å bli matlei. Da er det greit å ty til noe enkelt som spagetti eller bare en kebab. Nå er jeg veldig glad i kebab, så akkurat det gjør meg ingenting.
Så var det mine reisebrev. Takket være dere har jeg blitt inspirert til å skrive disse brevene. Tar jeg med reisebrevene fra 2021 er det totalt 35 skildringer jeg har skrevet. Lærerikt har det også vært for meg i jakten på spennende tema som kanskje har vekket interessen for Japan. Alle brevene er selvsagt blitt tatt vare på. Regner jeg to timer i snitt pr. brev er det neste tre dager med skriving non-stop. Jeg bestemte meg derfor å publisere alle brevene i min blogg, og jeg håper at noen har blitt inspirert til å reise på ferie til Japan.
Foredraget om mitt liv i Japan er også påbegynt, og dette er en slags fortsettelse på mitt forrige foredrag. Et foredrag jeg har holdt for diverse foreninger det siste året. Masse bilder, historier og humor er hovedinnholdet. Ikke alt jeg har opplevd i Japan står i brevene. Da hadde det fort blitt en bok.
Noe som er helt sikkert er at jeg i dag ikke har noe særlig mer å fortelle om fra Japan i denne omgang. Jeg sitter nemlig nå på hytta i Telemark og skriver disse ordene. Jeg er tilbake i Norge og skal nå nyte noen late dager før rastløsheten inntar meg og kanskje må jeg ut på en ferietur.
Ønsker dere alle en fortsatt god sommer.
PS: Alle mine reisebrev finner dere på www.amengual.no